HVETEØL
Hveteøl er brygget med en viss andel hvetemalt ved siden av byggmalt. I Tyskland kreves et hveteinnhold på minimum 50%. I dag er Tyskland ledende i produksjonen av hveteøl, men også Belgia har tradisjon for hveteøl. I nyere tid har hveteøl blitt populært i USA, særlig på Vestkysten. Også norske bryggerier har i seinere år begynt å framstille hveteøl.
Noen eksempler: Hefe Weissen/Weisbier, Kristallweissen, Belgisk wit
De aller fleste hveteøl er overgjæret og ikke filtrert. Hveten gir en generelt lysere farge enn bygg.
Det mest tradisjonelle hveteølet får ettergjæring på flaske med samme gjærstamme som hovedgjæringen (overgjæring), slik at det danner seg en ring av skum og avfallstoffer i flaskehalsen. En del større bryggerier som framstiller øl for et stort marked, filtrerer ølet før tapping på flaske og tilsetter en undergjærende stamme for ettergjæringen. Dermed unngås skum på flaskene, ettergjæringen foregår over lengre tid ved en lavere temperatur, ølet tåler lengre lagring og det utvikles mer kullsyre.
WIT/WEISSEN
I Tyskland og flere andre land benevnes hveteøl med adjektivet «hvit» (weissbier, witbier). Opprinnelsen til karakteristikken er usikker, men den kan stamme fra den tida da undergjærede øltyper begynte Ã¥ ta over markedet pÃ¥ 1800-tallet, og «hvitt øl» dermed ble en betegnelse pÃ¥ alt overgjæret øl – overgjæring gir et hvitere skum enn undergjæring. En annen forklaring er at weiss er en sørtysk dialektform av Weizen (hvete).
Mørk weissen er noe søtere enn lys, og har svake røyktoner.
Se Ølportalens definisjoner av øltyper: https://olportalen.no/oltyper/#title1