# Drikkeglede
> Drikkeglede

Main language:no_NO

## [Forsiden](https://drikkeglede.no/)
> Velkommen til drikkeglede. Her finner du inspirasjonsartikler og fakta om din favorittdrikke.

- [Drikkeglede](https://drikkeglede.no/drikkeglede-1): Velkommen til drikkeglede. Her finner du inspirasjonsartikler om din favorittdrikke. Drikkeglede driftes av Bryggeri- og Drikkevareforeningen.
  > Velg drikken du vil lese mer om


### [Snarveier](https://drikkeglede.no/bannerliste/)


## [Alt om øl](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/)

- [\[Erik\] Se sesongens nye øl fra bryggeriene](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/erik-se-sesongens-nye-ol-fra-bryggeriene): Dette er en ingress
  > Dette er en dummy brødtekst

- [\[Erik\] Jernteppet i Hammerfest – bar med fokus på øl i](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/erik-jernteppet-i-hammerfest-bar-med-fokus-pa-ol-i): Dette er en ingress
  > Dette er en brødtekst

- [\[Erik\] Verdt å vite om trappistøl](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/erik-verdt-a-vite-om-trappistol): Dette er en ingress
  > Dette er en brødtekst

- [\[Erik\] Slik smaker du på øl](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/erik-slik-smaker-du-pa-ol): Dette er en ingress
  > Dette er en brødtekst


### [Øltyper](https://drikkeglede.no/oltyper/)
> Blant de aller første skriftlige overleveringene om øl vi har i Norge er runesteiner med ordet alu fra cirka 400-500 e. Kr. I England har ordet blitt til ale og hos oss til øl. Norrønt hadde også et annet ord for «øl», bjórr, som ble lånt inn fra vestgermansk beura- og er beslektet med blant annet tysk Bier, engelsk beer og fransk bière.

- [LYS LAGER](https://drikkeglede.no/oltyper/lys-lager): Det mest utbredte ølet i Norge. Undergjæret øl som bygger på tysk og tsjekkisk bryggetradisjon.
  > Noen eksempler: Tjekkisk pilsner, Tysk pilsner, Internasjonalt lagerøl, Måuchener Helles
  > **PILS**
  > Pilsner er en øltype som ble utviklet i det 19. århundre i byen Pilsen i Bøhmen (Tsjekkia).
  > Frem til 1840-tallet hadde bøhmisk øl rykte på seg for å være av svært varierende kvalitet. I 1839 besluttet innbyggerne i Pilsen å grunnlegge et eget borgerbryggeri, Bürger Brauerei, som skulle brygge øl etter bayersk oppskrift.
  > Bürger Brauerei rekrutterte den bayerske ølbryggeren Josef Groll (1813–1887), som utviklet ølmerket Pilsner Bier (pilsnerøl). Det klare, gylne lagerølet ble ansett som en sensasjon. Bryggerier i andre byer og land begynte raskt å imitere øltypen. I 1859 ble Pilsner Bier registrert som merkenavn. Og i 1898 registrerte bryggeriet merkenavnet Pilsner Urquell (tysk: Pilsner-urkilde), ettersom det nå fantes en rekke bryggerier som brygget «pilsnerøl». Vannet i Pilsen har en alkalisk kvalitet og egner seg dermed godt til ølbrygging.

- [MØRK LAGER](https://drikkeglede.no/oltyper/mork-lager): Undergjæret øl som kom før det moderne lyse lagerølet. I Norden kalles ofte mørk lager for Bayersk øl på grunn av sin opprinnelse i Sydtyskland.
  > ![Mørk lager](https://drikkeglede.no/getfile.php/133328-1632919807/Drikkeglede/Flasker%20og%20glass/dark_lager.png%20%28optimized_original%29.png )
  > Undergjæret øl som kom før det moderne lyse lagerølet. I Norden kalles ofte mørk lager for Bayersk øl på grunn av sin opprinnelse i Sydtyskland.
  > Noen eksempler: Wiener, Märzen/Oktoberfestøl, Münchener/Dunkel, Schwartzbier
  > **BAYER**
  > Mørkere og mer aromatisk enn pils. Større innslag av maltsødme og lavere bitterhet, brunt eller rødbrunt i fargen. Ølet som selges som bayer i Norge har likhetstrekk med de tyske ølsortene Märzen og Münchener Dunkel. Dette var det tradisjonelle norske drikkeølet fram til 60-tallet, da Pilsnergenerasjonen på valgte bort bayeren.En helflaske bayer ble gjerne betegnet som en murer.
  > **BOKKØL**
  > Bokkøl er et mørkt, sterkt og maltrikt, undergjæret øl. I de fleste land brukes betegnelsen bock.
  > Opphavet til bokkølet skal finnes i hansabyen Einbeck ved Hannover, der bryggeriet skilter med betegnelsen ur-bock. Seinere forskjøv tyngdepunktet for bock seg til München.
  > Bokkøl er som regel mørkt på farge, men i Tyskland brygges også flere lysere sorter. Bokkøl har en alkoholstyrke på minst 4,8 %. Flere norske bryggerier brygger bokkøl med en alkoholstyrke på 6-7 %. I Tyskland brygges også et enda sterkere doppelbock.
  > Bokkøl er svært mektig og har gjerne en karakteristisk karamellsmak på grunn av malten, og egner seg utmerket som drikke til søt mat og desserter, som et alternativ til portvin.
  > Selv om bokkøl ikke er blant de mest dagligdagse øltypene i dag, har norskbrygget bokkøl tradisjoner å se tilbake på. Da Fram forlot Christiania den 24. juni 1893 var det flere kurver med Ringnes bokøl ombord – til bruk ved helt spesielle anledninger. Da den svenske oppdagelsesreisende grev Hamilton skulle utruste en ekspedisjon i 1899, henvendte han seg til Ringnes for å få tak i det samme styrkende ølet som Nansen hadde hatt med på Fram. En beæret Ellef Ringnes ga følgende svar: «Det vil være os en stor Glæde at kunne forsyne Deres Expedition til Spitsbergen med Øl af samme Sort, som Nansen havde med paa sin Polarfærd, nemlig Bokøl. Prisen paa denne Ølsort er 38 Øre pr. 1/1 Flaske minus 10% Rabat, og i dette Tilfælde levert franco Bergen…»

- [ALE](https://drikkeglede.no/oltyper/ale): Ale er en samlebetegnelse på øl laget av maltet bygg som går gjennom en gjæringsprosess der det er spesielle gjærsorter som blir brukt. Disse gjærsortene legger seg på toppen av ølet, og ale kalles derfor også for «overgjæret øl». Denne gjæringsmetoden gir ølet en søt, fruktig og fyldig smak. Vi deler Ale inn i Lys Ale og Mørk Ale.
  > Ale er den gruppen øl med størst variasjon og beskrives ofte som fruktige med et sammensatt aromabilde. Ale er spesielt vanlig i Storbritannia, Irland, Belgia, Tyskland og deler av Canada og USA. Men dette er også den gruppen øl som de fleste små håndverksbryggerier ellers i verden lager.
  > **LYS **
  > Noen eksempler: Engelsk bitter, Engelsk pale ale, India pale ale (IPA), Kölsch
  > SAISON
  > Den belgiske øltypen saison ble opprinnelig brygget for å holde oppe moralen blant sesongarbeiderne. I dag er det et populært øl som bryggeriene liker å eksperimentere med. Stadig flere bryggerier, både små og store, har sine egne versjoner.
  > Saison ble opprinnelig brygget til gårdsarbeidere i Wallonia, sør i Belgia, på 1900-tallet. Navnet kommer fra saisonniers, sesongarbeidere. Saison ble brygget om vinteren for å slukke tørsten til sesongarbeiderne om sommeren. Men det fantes flere gode grunner til å brygge saison. Bøndene trengte noe å holde på med om vinteren, og maltrestene ble til næringsrikt fôr til husdyrene.
  > Saison brygges på ulike malttyper og varierer derfor i smak og farge. Det er komplekst og livlig, og ofte tørt med god konsentrasjon. Ølet har ofte litt høyere friskhet enn andre belgiske øltyper, noe som gjør at saison fungerer godt sammen med mat.
  > KÖLSCH
  > Kölsch er såkalt geografisk beskyttet og kun kölsch brygget i Köln kan med rette kalles Kölsch Stilen er at det benyttes alegjær, men som gjæres ved lav temperatur. Den er derfor lys av farge, med sødme som en ale, og en tørr avslutning.
  > Tradisjonelt serveres Kölsch i rette glass, på et fat hvor ølglassene utgjør en krans omkring et håndtak. Det er et stort, men avtagende mangfold i Kölsch' produksjon. Opprinnelig var det over 100 forskjellige merker, men i 2008 var dette antallet sunket til 26. Det ble også satt restriksjoner ved at noen av de største bryggeriene kun fikk produsere én type hver. Det finnes likevel mindre bryggerier som produserer spesielle varianter. Enkelte Kölsch-merker er produsert på kontrakt for andre bryggerier.
  > **MØRK **
  > Noen eksempler: Engelsk brown ale, Irsk red ale, Engelsk mild, Porter, Irsk stout, Altbier
  > Det har vært brygget brunt øl i flere hundre år, men betegnelsen «Brown Ale» ble først brukt kommersielt på begynnelsen av 1900-tallet i England da man fikk en økning i flaske-øl. Nordamerikanske brown ales kan føre sine tradisjoner tilbake til amerikansk hjemmebrygging av øl som stammet fra det nordlige England.
  > Mørke ales varierer fra dyp amber til brun i fargen. Karamell- og sjokoladesmak er fremtredende, på grunn av det ristede maltet. Brown ales fra nordøst-England pleier å være sterke og ha et sterkt preg av malt, ofte nøtter, mens de fra det sørlige England oftere er mørkere, søtere og har lavere alkoholinnhold. Nordamerikansk brown ale er oftere tørrere enn sine engelske motparter, med hint av sitrus og aroma, bitterhet og en medium fylde på grunn av amerikanske varasjoner i humlen. Fruktighet fra ester er motvirket. Når ølet serveres nedkjølt, kan man oppleve at ølet er litt uklart.
  > ENGELSK MILD
  > Mild ale er et maltrikt øl med lavt alkoholinnhold som har sitt opphav i Storbritannia på 1600-tallet eller tidligere. Moderne mild ale har vanligvis mørk farge og en alkoholprosent på mellom 3 og 3,6%.
  > Termen betydde egentlig «ungt øl», som en motsetning til øl som hadde modnet i lang tid. I moderne tid har det blitt tolket som mild i smaken, altså øl med lite innslag av humle.
  > Mild ble tidligere solgt i alle puber, men fikk et kraftig fall i populariteten på 1960-tallet, og stod i fare for å forsvinne helt i mange deler av Storbritannia. I de siste årene, har den kraftige fremveksten av mikrobryggerier ført til en slags rennesanse for øltypen, og et økende antall ulike typer mild (også kalt Dark) blir nå brygget.
  > Når øltypen blir tappet på flasker, blir den oftest referert til som Brown ale.
  > KLOSTERØL/TRAPPISTØL
  > Munker og klostervesenet har hatt en stor innflytelse på utviklingen av de sterke øltradisjonene som finnes i Europa. Dette vises særlig tydelig i de landene hvor man har hatt en lang tradisjon for munkekloster. Her finner man også ofte sterke øltradisjoner.
  > Trappistøl er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostere i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl.
  > Trappistøl er overgjæret, svært smaksrikt og har et alkoholhinnhold på fra 6 og opp til rundt 11 prosent. Kjennetegnet er den store mengden malt som gjør at ølet får en høy vørterstyrke og stor fyldighet. Den høye vørterstyrken gir sammen med alkoholen en kraftig maltsmak og sødme. En del merker er også smaksatt med krydder, urter, pomerans eller mørkt råsukker.
  > I 1997 grunnla 8 trappistklostre - 6 fra Belgia (Orval, Chimay, Westvleteren, Rochefort, Westmalle og Achel), 1 fra Nederland (La Trappe) og 1 fra Tyskland (Mariawald) - den Internasjonale Trappistforeningen (International Trappist Association) for å forhindre kommersielle firmaer uten tilknytning til Trappistordenen i å misbruke Trappist navnet. Foreningen opprettet en logo for å merke varer (ost, øl, vin, etc.) som følger visse produksjonskrav. For øl er kravene følgende:
  > * Ølet må være brygget innenfor murene til et trappistkloster, enten av munkene eller under deres oppsyn.
  > * Bryggeriet og bryggeprosessen må være avhengig av munkene og ikke omvendt.
  > * Det økonomiske målet til bryggeriet er ikke å tjene penger. Inntektene skal dekke utgiftene til munkene, drift og vedlikehold av klosteret og utstyr. Overskudd doneres til veldedige formål.
  > * Trappistbryggeriet blir overvåket for å sikre kvaliteten til ølet.
  > Foreningen er en juridisk entitet, og logoen gir forbrukeren informasjon og garantier om produktet.
  > Det er mange flere klostre som brygger øl, alene eller i samarbeid med et bryggeri, men som ikke er godkjent som trappistøl. Slikt øl har betegnelsen *klosterøl*. Begrepet er litt utvannet, da mange kommersielle bryggerier markedsfører sine produkter som klosterøl ved at klosteret låner ut navnet sitt.

- [IPA](https://drikkeglede.no/oltyper/ipa): IPA var opprinnelig en Pale Ale med høyere alkoholinnhold og mer av den konserverende humlen. Da det viste seg at ølet tålte den lange seilasen fra England til India ble det etter hvert regnet som en egen øltype. Nå brygges det i de fleste små bryggerier verden over.
  > ![](https://drikkeglede.no/getfile.php/133354-1632921943/Drikkeglede/Flasker%20og%20glass/.png%20%28optimized_original%29.png )
  > Noen eksempler: Engelsk , Amerikansk , Imperial , Sort 
  > Denne øltypen er nok overveldende for mange med sin tydelige bitterhet og humlearoma. Samtidig er det spennende med øl som viser et så tydelig preg av enkelte råvarer. I tillegg til humlens aromaer som sitrus, urter, nyslått gress og furunål, har  ofte en fruktighet og et preg av lyst og mellommørkt malt.

- [HVETEØL](https://drikkeglede.no/oltyper/hveteol): Hveteøl er brygget med en viss andel hvetemalt ved siden av byggmalt. I Tyskland kreves et hveteinnhold på minimum 50%. I dag er Tyskland ledende i produksjonen av hveteøl, men også Belgia har tradisjon for hveteøl. I nyere tid har hveteøl blitt populært i USA, særlig på Vestkysten. Også norske bryggerier har i seinere år begynt å framstille hveteøl.
  > ![hveteøl](https://drikkeglede.no/getfile.php/133366-1632922204/Drikkeglede/Flasker%20og%20glass/hvete%C3%B8l.png%20%28optimized_original%29.png )
  > Noen eksempler: Hefe Weissen/Weisbier, Kristallweissen, Belgisk wit
  > De aller fleste hveteøl er overgjæret og ikke filtrert. Hveten gir en generelt lysere farge enn bygg.
  > Det mest tradisjonelle hveteølet får ettergjæring på flaske med samme gjærstamme som hovedgjæringen (overgjæring), slik at det danner seg en ring av skum og avfallstoffer i flaskehalsen. En del større bryggerier som framstiller øl for et stort marked, filtrerer ølet før tapping på flaske og tilsetter en undergjærende stamme for ettergjæringen. Dermed unngås skum på flaskene, ettergjæringen foregår over lengre tid ved en lavere temperatur, ølet tåler lengre lagring og det utvikles mer kullsyre.
  > WIT/WEISSEN
  > I Tyskland og flere andre land benevnes hveteøl med adjektivet «hvit» (*weissbier*, *witbier*). Opprinnelsen til karakteristikken er usikker, men den kan stamme fra den tida da undergjærede øltyper begynte å ta over markedet på 1800-tallet, og «hvitt øl» dermed ble en betegnelse på alt overgjæret øl – overgjæring gir et hvitere skum enn undergjæring. En annen forklaring er at *weiss* er en sørtysk dialektform av *Weizen* (hvete).
  > Mørk weissen er noe søtere enn lys, og har svake røyktoner.
  > Se **Ølportalens **definisjoner av øltyper: https://olportalen.no/oltyper/#title1

- [PORTER/ STOUT](https://drikkeglede.no/oltyper/porter-stout): Porter er en form for kraftig, mørkt overgjæret øl, med opphav i London. Det skal ha fått navnet sitt etter det engelske ordet for «bærere» («porters») som skal ha likt dette ølet.
  > ![porter](https://drikkeglede.no/getfile.php/133377-1632922505/Drikkeglede/Flasker%20og%20glass/porter.png%20%28optimized_original%29.png )
  > Porter spredde seg geografisk til hele de britiske øyer, Russland, Baltikum, Australia, USA, Canada, Sør-Afrika og India. Men mistet mye popularitet utover 1900-tallet, inntil mikrobryggere over hele verden tok det inn i varmen igjen.
  > *Stout *er et nesten sort, overgjæret øl med opphav på de britiske øyer. Det blir laget av brent malt eller bygg og var i begynnelsen en type porter. Navnet stout betyr «sterk». Verdens mest kjente stout er irske Guinness. Ved slutten av 1800-tallet ble stout tillagt egenskapen som en helse- og styrkebringende drikk som ble drukket av idrettsutøvere, ammende kvinner og tidligere syke.

- [SURØL](https://drikkeglede.no/oltyper/surol): Surøl er en samlebetegnelse på øl som er brygget med villgjær (spontangjæret), ikke kultivert gjær slik vi finner i vanlig overgjærede eller undergjærede øltyper. Lambic og gueuze er også med i denne gruppen, men de defineres gjerne som en egen ølstil.
  > ![surøl](https://drikkeglede.no/getfile.php/133382-1632922651/Drikkeglede/Flasker%20og%20glass/sur%C3%B8l.png%20%28optimized_original%29.png )
  > Opprinnelig ble alle øl brygget med villgjær, før man i det hele tatt visste hva gjær var. Aktiviteten til spesielle bakterie- og gjærstammer i Lactobacillusfamilien, Brettanomycesfamilen og noen grad Acetobacterfamilien gir et øl med lavere pH enn vanlig øl, og med særegen syrlighet og aroma.
  > Det var knyttet mange ritualer og ikke minst myter til det som skjedde med kornet og vannet som plutselig begynte å gjære. Sumererne, som levde i Midtøsten for omkring 6‹000 år siden, laget ølet Sikaru, som beskrives i en hyllest til ølgudinnen Ninkasi. Fremgangsmåten er forbløffende lik metoden for å lage lambic i dag. Surøl er heller ikke ukjent i nordisk historie. I en grav fra bronsealderen (1300 - 1000 f. Kr.) i Danmark ble det funnet restene av en gjæret drikk hvor bestanddelene var hvete, tyttebær, pors og honning. Det er atypisk for hva vi definerer som øl i vår tid, men sannheten er at kultivert gjær og maltsødme i øl er av nyere dato. I dag bobler interessen for surøl igjen, og både gamle og nye oppskrifter testes ut i mangt et bryggeri, både nasjonalt og internasjonalt.
  > LAMBIC
  > Dette er en særegen øltype som brygges Belgia. Det som gjør ølet så spesielt er at det ikke tilsettes gjær, men i stedet avkjøles i åpne kjølingskar slik at villgjær fra lufta blandes inn i vørteren. Ølet gjærer dermed «av seg selv», og slikt øl kalles derfor ofte for spontangjæret øl. På grunn av denne metoden får ølet en svært særegen smak. Ølet er surt med preg av sitron, epler og gjerne fjøs og skarp ost. Eksempler på lambic-øl er 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek og Boon framboise.

- [NORSK TRADISJONSØL](https://drikkeglede.no/oltyper/norsk-tradisjonsol): Ølbrygging har lange tradisjoner i Norge, og brygging av norsk tradisjonsøl foregår fortsatt flere steder i landet - ved hjelp av ingredienser som arvegjæren kveik, einerkvister og hjemmerøkt malt.
  > ![kveikring](https://drikkeglede.no/getfile.php/133950-1642494071/Drikkeglede/Alt%20om%20%C3%B8l/kveikring.jpg%20%28large%29.jpg )
  > TRADISJONSØL
  > Tradisjonelt norsk hjemmebrygg som viderefører gamle tradisjoner brygges fremdeles i dag på steder som Vestlandet, Trøndelag og Telemark. Ofte brukes einer (brake) i bryggevannet, som gir en karakteristisk smak og duft. Røykt malt anvendes også i større eller mindre grad enkelte steder. Det er ikke uvanlig at meskingen og/eller kokingen gjøres over åpen flamme. Noen få steder fremstiller bryggerne fremdeles malten selv. Ofte brukes gjær (kveik) som er tatt vare på gjennom flere mannsaldre.
  > KVEIK
  > Kveik er en gammell måte å brygge øl på der gjærsoppen i ølet er brukt og tatt vare på gjennom generasjoner. De indre fjordstrøkene på Vestlandet utgjør det genetiske hovedområdet for gamle, gårdspesifikke gjærsopper som har vært brukt og utviklet gjennom tusen år. Minst et 30-tals gårder på Vestlandet, fra Hardanger til Sunnmøre har egne kveikstammer
  > Kveiken har blitt populær, også internasjonalt de siste åra, spesielt etter at amerikanarane «oppdaget» den, og det blir brygget et tusentals kommersielle ølsorter med kveik, verden rundt.
  > Vestnorsk Kulturakademi har tatt iniativet for å få hjemmebrygging med kveik på UNESCOs verdensarvsliste.
  > JULEØL
  > Juleølet er faktisk eldre enn julen selv. Fra gammelt av feiret vi ikke jul i Norge – vi drakk jol, noe som første gang er nevnt i teksten Haraldskvedet fra rundt år 900. Drikkehorn med juleøl ble viet til de norrøne gudene. Først drakk man Odins skål for seier og makt til kongen, skom Njords og Frøys skål for godt år og fred. Olav Tryggvason gjorde slutt på blot og drikkeoffer, og kirken kristnet drikkelaget ved å godta at man kom sammen i navnet til en helgen. Den rituelle øldrikkinga var altså så viktig at skikken levde videre i kristentid. Betegnelsen jol (jul) ble beholdt, og ikke Kristmesse (Christmas) som det kalles i andre land.
  > Annadagen 9. november, var til minne om Jomfru Marias mor og var dagen da bryggingen skulle ta til. I norrøn tid lyste man julefred 21. desember på Tomas bryggjardag eller Tomas fulltønnedag, og da skulle ølet og alle andre juleforberedelser være ferdig. Tiden imellom disse datoene ble kalt “bryggjardøgra”.
  > I følge Gulatingsloven måtte hver gård brygge sterkt øl til jul. Minst tre naboer skulle samles og bringe en påbudt mengde øl til fellesskapet, og julenatten skulle gardsfolkene drikke sammen for godt år og fred. Mengden av malt skulle tilsvare minst den samlede vekt av husbond og husfrue på gården. Var de kraftige av vekst kunne nok jula vare helt til påske. Den som i 3 år på rad unnlot å brygge øl i henhold til loven, ble forvist fra landet, kirken fikk halvparten av hans gods, og kongen resten. Eneste måte å unngå landsforvisning på, var å gå til nattverd å bekjenne sin kristne tro!


### [Øl og mat](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/)
> Det er over 800 smaks-komponenter i øl. Øl er flytende krydder og virker som smaks-katalysator. Ølet bidrar til å få andre smakstyper til å tre tydeligere fram og forsterke krydderier og råvarenes egen smak. Husk at det er bitterstoffer i øl. Mens vin gjerne skal kokes inn og ofte får være med i retten helt fra starten, skal øl tilsettes sent i prosessen. Dersom øl koker med for lenge kan maten få for bitter smak.

- [Fårikål med øl](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/farikal-med-ol): Norges nasjonalrett er en velsmakende gryte med bare fire ingredienser, men vi drister oss til å tilsette en femte å lage fårikål med øl.
  > ![](https://drikkeglede.no/getfile.php/133432-1634889580/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/f%C3%A5rik%C3%A5l%20med%20%C3%B8l2.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Gir 4 porsjoner
  > Ingredienser
  > 1.6 kg fårikålkjøtt
  > 1 medium kålhode
  > 1 dl hveteøl
  > 8 pepperkorn
  > 2 dl vann
  > Kokt potet
  > Slik gjør du
  > Del opp kålhodet i 12 like store deler. Det er viktig at de ikke blir for store da blir de vanskelig å spise, men heller ikke for små da kokes de i stykker. Fårikål og kål skal legges lagvis, start med kjøtt i bunn med fettside ned, så kålhode og pepper, fulgt av mer kjøtt osv.
  > Tøm over vann og hveteøl, om du ikke vil bruke hveteøl anbefaler vi uansett å velge et fruktig øl med lav bitterhet i gryten.
  > Ha på lokk og sett på lav varme slik at det bare bobler, og ikke tørker ut. Slik skal det stå i 2 til 3 timer til kjøttet løsner fra beinet og du er klar for et herremåltid. Server med kokt potet.
  > I glasset til anbefaler jeg en litt mørkere øl som ikke er for kraftig, men som vil matche kjøttets smak og fettet i gryten uten å overdøve. Dette kan være en bock https://hoytskum.com/tag/bock/ som har både fruktighet og god friskhet, men om man bare ønsker noe som lesker kan man også gå for en pils https://hoytskum.com/tag/pilsner/ eller hveteøl.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [Birramisu med Imperial Stout](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/birramisu-med-imperial-stout): Dette er en deilig liten vri på en italiensk klassiker: tiramisu. I stede for kaffe og likør erstatter vi det med en mørk imperial stout, som gir en deilig friskhet til denne retten og den blir beeramisu. Denne retten bør stå litt for å sette smakene, så den kan gjerne lages dagen før middagsselskapet.
  > ![Birramisu](https://drikkeglede.no/getfile.php/133424-1634889544/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/Birramisu.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Dette er en deilig liten vri på en italiensk klassiker: tiramisu. I stede for kaffe og likør erstatter vi det med en mørk imperial stout, som gir en deilig friskhet til denne retten og den blir beeramisu. Denne retten bør stå litt for å sette smakene, så den kan gjerne lages dagen før middagsselskapet.
  > Nok til 6 porsjoner
  > Ingredienser
  > 250 gr mascarpone
  > 100 sukker
  > 2 dl fløte
  > 1 dl Imperial Stout
  > 14 ladyfingers
  > Kakao
  > Slik gjør du
  > Putt mascarponen og sukkeret i en bolle, og visp til sukkeret er oppløst. Stivpisk fløten til krem, men pass på at den ikke blir for tykk. Vend kremen inn i maskarponen.
  > Putt imperial stouten i en bred bolle, og dyp kjeksene i den på begge sidene. Pass på å ikke la de ligge for lenge, da smuldrer de opp.
  > Legg et lag med kjeks i bunnen på skålen du skal servere i, del opp om nødvendig og fyll hele. Ta så noen skjeer med mascarpone blanding og fordel jevnt over, før du strør over kakao. Gjenta til du har kommet på toppen av skålen, og topp med kakao. Dekk til med folie, og ha i kjøleskapet minst 10 timer.
  > Til beeramisu vil en søtlig porter eller stout være deilig til, som fremhever kakopreget. Det er litt viktig at sødmen matcher litt, en helt tørr eller bitter stout vil kunne oppleves som en smaksmessig mismatch.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [Lakseburger](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/lakseburger): Dette har nærmest blitt som en klassiker å regne i Norge, og det kan man godt skjønne. Lakseburger er velsmakende, sunt og ikke minst enkelt å lage. Her skapes en aldri så liten smaksfest med denne smaksrike hamburgeren, deilig lette brioch brødet og ikke minst den sitrusfriske agurksalaten.
  > ![](https://drikkeglede.no/getfile.php/133464-1634889718/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Nok til 4 personer
  > Hamburger
  > 500 gr laks
  > 1 egg
  > 1 ts salt
  > 2 ss finhakket gressløk
  > 1 hvitløksfedd
  > 1 ts dijonsennep
  > 50 ml ferskpresset appelsinjuice Sitrusagurk
  > 1/2 agurk
  > 1 ts sennep
  > 1 ss olje
  > Zest https://en.wikipedia.org/wiki/Zest_(ingredient) fra 1 lime
  > Saft fra 1/2 lime
  > Salt og pepper
  > 4 brioche brød
  > Slik gjør du
  > Skyll og kutt agurken i tykke båter, og ha i en liten bolle. Tilsett så alle de andre ingrediense, bland godt og sett i kjøleskapet. Gi det 1/2 til 1 time i kjøleskapet, det gjør at alle smakene setter seg godt i salaten.
  > Start med å kutte opp laksen i grove skiver, og kjør denne raskt i food processoren. Pass på at den ikke blir for fin, da blir den bare seig og lite saftig. Bland så inn resten av ingrediensene god med hendene, og form i fire like store burgere. Stek fire minutter på hver side, på medium varm panne.
  > Anrett med å smøre litt hjemmelaget majones på briochen, noen tynne skiver tomat, noen spiseskjeer med agurksalat og den nystekte lakseburgeren. Topp det med litt mer majones og nyt!
  > **Ølvalg**
  > Dette er en hamburger med mye smak av sitrus, friskhet, og som er delikat i smaken. Derfor bør ølet også har god friskhet, men uten for mye fylde og kompleksitet. Denne gangen falt valget på en g https://hoytskum.com/tag/golden-ale/olden ale, som er lettdrikkelig og forfriskende og har mange av de samme karakterene som maten. At annet godt alternativ vil være en wit, som har mye friskhet fra hveten, men også et klart sitruspreg fra tilsettningen av appelsinskall og korianderfrø.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [Hummus med IPA](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/hummus-med-ipa): Hummus er rik på protein og fiber, er enkel å lage og er et perfekt dipp til grønnsaker, tortillachip eller på brød. Denne oppskrifter har litt mer kick, siden vi bruker IPA og chili i den.
  > ![Hummus](https://drikkeglede.no/getfile.php/133456-1634889659/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/Hummus.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Hummus er rik på protein og fiber, er enkel å lage og er et perfekt dipp til grønnsaker, tortillachip eller på brød. Denne oppskrifter har litt mer kick, siden vi bruker IPA https://hoytskum.com/tag/ipa/ og chili i den.
  > **Gir en god skål hummus**
  > Ingredienser
  > 1 boks hermetiske kikerter (140gr)
  > 1/2 hvitløksbåt
  > 1/4 chili, uten frø
  > 1/2 ts salt
  > 2 ts tahini https://en.wikipedia.org/wiki/Tahini
  > 1/2 ts spisskummen
  > ca 1 dl olje
  > 3 ss IPA
  > en skvis sitron
  > Slik gjør du
  > Start med å skylle kikertene godt, væsken den ligger inneholder både salt og askorbinsyre. Det ønsker man ikke i hummusen. Når du har gjort dette, putter du kikertene, hvitløken, salt, tahini, spisskummen, IPA og sitronsaften i. I tillegg til dette har du halvparten av oljen, og kjører dette til du får en jevn masse.
  > Spe på med litt olje til du har den ønskede konsistensen, som er myk og jevn.
  > Til dette anbefaler vi lett å ha litt oppskjærte grønnsaker, varme tortillachips eller lignende, og gjerne en IPA i glasset ved siden av. En IPA har ofte en floral og fruktig smak og aroma, og en bitterhet som renser godt opp etter dippen.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [IPA-marinert laksefilet på grillen](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/ipa-marinert-laksefilet-pa-grillen): Har man gjester på besøk kan man like gjerne ta for seg en hel side med laks. Med IPA-marinaden får man ekstra krydder, kompleksitet og fruktighet, perfekt i kombinasjon med maillard-preget man får fra grillingen.
  > ![Grillet laks](https://drikkeglede.no/getfile.php/133472-1634889720/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/Laks.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Ingredienser
  > 1 side renset laks
  > 1 dl olivenolje
  > 1 dl IPA (sitrusdominert amerikansk fungerer utmerket)
  > 2 ss honning
  > 2 hvitløk
  > 1/2 chili
  > 1/2 potte koriander
  > Salt og pepper
  > Ris, potet, agurksalat, ditt favoritt tilbehør til laks
  > Slik gjør du
  > Start med å blande sammen alt unntatt laksen i en blender, og kjør til en jevn blanding. Legg fisken i en pose, og hell marinaden i. På den måten blir marinaden i kontakt med hele laksen, og legg den i kjøleskapet i kjøleskapet.
  > Forvarm grill, og legg laksen på i ca. 20 minutter med lokk på. Den skal ikke røres så lenge den ligger på grillen, og man ser at den er ferdig når laksen flaker seg fint i kantene. Server med ditt favoritttilbehør til laks, måtte det være agurksalat, ris eller lignende.
  > **Ølvalg**
  > Dette er en frisk og fruktig sommerrett, med et lett og krydret preg. Dette er noe man bør tenke på når man velger øl til, der et lyst, friskt øl vil gå godt sammen med maten. Ved å gå for en wit får man både fruktigheten og krydderet, en øl som frisker godt opp med smaksløkene. Et godt alternativ kan også være saison, som tradisjonelt har litt mer bitterhet og dermed håndterer kraftigere og mer fettholdig tilbehør.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [Øl og honning-glasert skinke](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/ol-og-honning-glasert-skinke): Dette er en oppskrift som tar en enkel råvare til noe fantastisk, med noen få grep. Her er det viktig å bruke tiden godt, følge med på kjernetemperatur og gjøre deg klar for en velsmakende glasert skinke med honning og øl.
  > ![Honningskinke](https://drikkeglede.no/getfile.php/133448-1634889638/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/Honningskinke.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Oppskrift nok til 8 personer
  > Ingredienser
  > ca 1 kg skinkestek
  > 2 dl Blond Ale
  > 1 appelsin
  > 5 hvitløkfedd
  > 100 gr brunt sukker
  > 150 gr honning
  > 1 ts dijon sennep
  > Rotgrønnsaker
  > Poteter
  > Slik gjør du
  > Sett ovnen på 180 grader. Start med å knus, rens og finhakke hvitløkfeddene. Putt disse i en liten kjele sammen med ølet, sukkeret og honningen, og varm det opp til det bobler og sukkeret er løst opp i væsken.
  > Putt skinken i et stekebrett med høy kant, og tøm ølvæsken over. Krydre med pepper, og sett midt i ovnen. Hver 10 minutt tar du væsken fra brettet over steken, etterhvert vil den bli sticky og feste seg til skinken. Da er det viktig å passe på at den ikke svir seg og blir brent, så følg med og evt skru ned temperaturen om det begynner å mørkt på kantene. Bruk steketermometer til den har en kjernetemperatur på 70 grader, det tar ca 1,5 til 2 timer. Når den er 68 grader kan du skru opp temperaturen for å få sprø svor, evt bruk grillelementet. Så fort den har nådd rett temperatur tar du den ut av ovnen og lar den hvile minst 15 minutter før du skjærer den opp.
  > Server med ovnsbakte grønnsaker og kokt potet. Du kan eventuelt bytte ut steken med ribbe. Så kanskje dette er en ny julemiddagsfavoritt?
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [Pinnekjøtt med øl](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/pinnekjott-med-ol): Pinnekjøtt er manges favorittmat til jul. Smakene i tradisjonsretten fremheves nydelig i denne oppskriften der man har brukt øl i dampingen. 
  > ![](https://drikkeglede.no/getfile.php/133480-1635148881/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/Pinnekj%C3%B8tt%20med%20%C3%B8l.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Tidsberegning: 20 minutter + 3 timer
  > 4 porsjoner
  > Ingredienser
  > 3 kg pinnekjøtt
  > 1 kg mandelpotet
  > 2 dl øl
  > 1 dl vann
  > 1 stor kålrot (grovhakket)
  > 4 gulrøtter (grovhakket)
  > 1 liten sellerirot (grovhakket)
  > 1 dl fløte
  > 50 gr smør
  > Salt og pepper
  > Slik gjør du
  > Start med å vanne ut pinnekjøttet så mye som nødvendig. For å vanne det ut litt raskere kan du bytte vann et par ganger om dagen, minst et døgn i romtemperatur er anbefalt.
  > Vask mandelpoteten, og legg dem i bunnen av kjelen med skallet på. Hell så over øl og vann slik at det nesten dekker potetene, før du legger kjøttet lagvis over.
  > Kok opp og sett ned varmen, slik at væsken står og bobler litt på lav varme under lokk i 2-3 timer. Når kjøttet løsner lett fra beina, er kjøttet ferdig.
  > Kok opp lettsaltet vann, kok kålrot, gulrøtter og sellerirot til de er møre. Sil av det meste av vannet, tilsett fløte og smør og kok raskt opp. Kjør det sammen med en stavmikser eller i en blender, og smak til med salt og pepper.
  > Server pinnekjøttet, potetene og rotmosen, gjerne sammen med sjy og vossakorv som du kan trekke 5-10 minutter før servering sammen med pinnekjøttet.
  > I glasset passer det unektelig godt med bokkøl, som har en god maltfylde, ikke for intens og med høy drikkbarhet som bryter fettet veldig godt. Om du ønsker det litt lettere i glasset, vil en belgisk blonde være et forfriskende valg. Her vil en lett bitterhet og høy karbonering hjelpe godt til med å bryte fettet, og fruktigheten fra gjæren løfter frem smaken i kjøttet.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")

- [Grove fiskekaker med hveteøl](https://drikkeglede.no/ol-og-mat/grove-fiskekaker-med-hveteol): Å lage grove fiskekaker er veldig enkelt, og fantastisk godt. Om man tar noen få forhåndsregler før man setter i gang, vil denne oppskriften gi fiskekaker som er saftige og smaksrike. Disse to reglene er enkle; alltid bruk ferske råvarer og sørg for at de alle sammen er kjøleskapskalde når du begynner.
  > ![Fiskekaker](https://drikkeglede.no/getfile.php/133488-1635149879/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/Grove%20fiskekaker%20med%20%C3%B8l.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Ingredienser
  > 400 gr fersk, hvit fisk
  > 2 egg
  > 3 ss potetmel
  > 4 ss hveteøl
  > Sitronpepper
  > Salt
  > Gressløk
  > Nok til fire store fiskekaker
  > Start med å kutte opp fisken i små biter. Ikke kjør den i maskin, men kutt/hakk den fint og putt i en bolle.
  > Tilsett så de andre råvarene, og bland godt med hendene. Blandingen skal være bløt men ikke rennende, slik at man kan forme burgere uten at de renner fra hverandre. Om blandingen er før bløt tilsett litt potetmel, er den for tørr tilsett mer hveteøl. La det stå i 15 minutter slik at potetmelet får bunnet seg skikkelig med væsken.
  > Form baller på 120-140 gram og legg i en varm panne med olje, og flat de ut til fiskeburgere på 2-3 cm. Stek gyllen på begge sidene, og putt i ovn i 6-8 minutter på 180 grader. De grove fiskekakene kan serveres som en tradisjonell fiskemiddag med revet gulrot og kokt potet med smør, eller som burger med brød, salat og en god aioli.
  > I glasset vil hveteøl være gode til, som ofte byr på mye friskhet og fruktighet. Lav bitterhet er viktig da det er en ganske skjør rett, og de delikate frukttonene man får fra hveteølsgjær fremhever fiskesmaken.
  > Tekst og bilde: Jørn Idar Almaas Kvig ("Jørn Idar med Høyt Skum")


#### [Oppskrifter](https://drikkeglede.no/oppskrifter/category1018.html)


### [Puber og øl-restauranter](https://drikkeglede.no/puber-og-ol-restauranter/)
> Her er oversikten over puber og spisesteder med kjærlighet til og kunnskap om øl. Her er det brede og gode ølkart og / eller servering av øl fra eget brygghus. Mange har menyer som er komponert med særlig tanke på øl i glassene.


### [Medlemsbryggerier](https://drikkeglede.no/norske-bryggerier/)


### [Fun facts om øl](https://drikkeglede.no/fun-facts-om-ol/category998.html)
> Verdens første øl ble antagelig brygget for 10.000 år siden mellom elvene Eufrat og Tigris i Irak. Nøyaktig på samme sted som Edens hage.


### [Ølhistorie](https://drikkeglede.no/olhistorie/category999.html)
> Øl er verdens eldste og mest utbredte alkoholholdige drikk. Det er også verdens mest populære drikk, etter vann og te. Bryggekunsten oppsto trolig for nesten 10.000 år siden, mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Iran. Siden har det gyldne brygget stått sentralt i menneskene sosiale, politiske og religiøse liv.


### [Lær om øl](https://drikkeglede.no/lar-om-ol/)


#### [Servering av øl](https://drikkeglede.no/servering-av-ol/)
> Selv det beste øl kan ødelegges av gal temperatur eller glass som er dårlig vasket. Her er noen gode serveringstips.


#### [Hvorfor heter øl øl - og beer og cerveza](https://drikkeglede.no/hvorfor-heter-ol-ol-og-beer-og-cerveza/)
> De gamle sumerer kalte sin drikk Bappiro ( som betyr flytende brød) eller forkortet Piro. På latin het det Cervisia, som har blitt til det spanske Cerveza og det portugisiske Cerveja.


#### [Hva er renhetsloven?](https://drikkeglede.no/hva-er-renhetsloven/)
> Ølbrygging har alltid vært underlagt lover og reguleringer. Allerede Babylonerne hadde strenge straffer som å drukne bryggeren i hans eget øl hvis det var blandet ut med vann.


#### [Ølbrygging](https://drikkeglede.no/olbrygging/)
> Øl inneholder vanligvis fire hovedingredienser: Vann, malt, humle og gjær. Her er et crash-kurs i bryggekunsten!


#### [Å smake på øl](https://drikkeglede.no/a-smake-pa-ol/)
> Når vi skal teste alle de ulike ølene opp mot hverandre, er det om å gjøre å ha tungen rett i munnen. Vi har gjennom de siste årene fått et stort mangfold av øl i Norge.


### [Glutenfritt øl](https://drikkeglede.no/glutenfritt-ol/category1006.html)
> Det har ikke vært så lett for norske forbrukere å finne gode, glutenfrie øl. Men nå begynner det å bli et relativt bra utvalg både butikk og på Vinmonopolet.


### [Årets Ølhund](https://drikkeglede.no/arets-olhund/category1007.html)
> Årets Ølhund er en utmerkelse som ble innstiftet av Bryggeriforeningen i Norge for å hedre personer ”som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester”.


### [Bøker om øl](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/boker-om-ol/)
> Her finner du en oversikt over noen av bøkene om øl og ølbrygging som finnes på det norske markedet.


### [Damer og øl](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/damer-og-ol/)
> Hege Ramseng, kommunikasjonssjef i Bryggeri- og drikkevareforeningen, har gjennom flere år hatt "damer og øl-arrangement" i hele landet. Hun samarbeider om eventene med lokale bryggerier, både små og store.


### [Ølressurser](https://drikkeglede.no/alt-om-ol/olressurser/)
> Her er info om og lenker til kursholdere, blogger og andre øl-ressurser i Norge


### [Alkoholfritt øl](https://drikkeglede.no/alkoholfritt-ol/category1037.html)
> De siste 15-årene har andelen alkoholfritt nær doblet seg. I samfunnet er det et stadig økende helsefokus. Særlig den yngre delen av befolkningen er mer opptatt av helse, kontroll og hvordan de fremstår. Alkoholfritt øl har gått fra å være noe du drakk fordi du av ulike årsaker ikke kunne drikke alkohol, til noe du aktivt velger.


## [Alt om brus, vann og energidrikker](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/)

- [\[Erik\] Søtstoffer i brus](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/erik-sotstoffer-i-brus)
- [\[Erik\] Hvor miljøvennlig er norsk flaskevann?](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/erik-hvor-miljovennlig-er-norsk-flaskevann)
- [\[Erik\] Er det farlig å drikke mye energidrikker?](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/erik-er-det-farlig-a-drikke-mye-energidrikker)
- [\[Erik\] 10 barnevennlige drinker til barneselskap](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/erik-10-barnevennlige-drinker-til-barneselskap)

### [Fun facts om brus og vann](https://drikkeglede.no/fun-facts-om-brus-og-vann/category1013.html)
> Macks Ølbryggeri i Tromsø fikk franske champagneprodusenter på nakken da de nektet å slutte å produsere Fruktchampagne. Til slutt ga de etter og omdøpte den populære brusen til Fruktsjimpanse. Det ble en stor suksess.


### [Fun facts om Coca-Cola](https://drikkeglede.no/fun-facts-om-coca-cola/category1024.html)
> Noen vandrehistorier vil ha det til at Coca-Cola kan brukes som kjølevæske på bilen, rustfjerner og rengjøringsmiddel. Det stemmer nok ikke. Coca-Cola egner seg kun som leskedrikk


### [Fun facts om Pepsi Cola](https://drikkeglede.no/fun-facts-om-pepsi-cola/category1014.html)
> Pepsi ble utviklet i 1893 av farmasøyten Caleb Bradham i New Bern, Nord Carolina og ble først kalt Brad's Drink. Drikken ble opprinnelig laget for å kurere fordøyelsesbesvær, og Bradham byttet navnet til Pepsi Cola i 1898 basert på den medisinske betegnelsen dyspepsi. Den originale oppskriften inneholdt også sukker og vanilje med tanke på at denne drikken skulle hjelpe til med mageproblemer og øke energinivået.


### [Søtstoffer i drikke](https://drikkeglede.no/sotstoffer-i-drikke/category1015.html)
> Ulike søtstoffer brukes til å gi søtsmak uten kalorier. Det finnes mange ulike søtstoffer og bare godkjente søtstoffer kan brukes i mat- og drikkeprodukter. De er gjenstand for langvarig utprøving og analyse før de blir godkjent.


### [Kaloritabell flytende føde](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/kaloritabell-flytende-fode/)
> Er brus fetende? Det spørs hva du sammenligner med – og hvor mye du drikker. Sjekk tabellen under! Kanskje får du en og annen overraskelse?


### [Brus, vann og tannhelse](https://drikkeglede.no/brus-vann-og-tannhelse/category1019.html)
> Selv om sukkerfrie varianter tar over stadig mer, kan drikke med kullsyre fortsatt påvirke munnhelsen vår negativt.


### [Hvorfor vann på flaske](https://drikkeglede.no/hvorfor-vann-pa-flaske/category1020.html)
> ...når det er så mye godt vann i springen? I Norge har vi meget godt naturlig vann fra sjøer, elver og kilder. Likevel har det vært stigende etterspørsel etter vann på flaske, med eller uten smak og kullsyre.


### [Energidrikker](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/energidrikker/)
> Det finnes mange myter om energidrikker. Her er fakta.


### [Koffein](https://drikkeglede.no/koffein/)
> Her i Norden er vi godt kjent med koffein fra kaffe – ingen regioner drikker så mye kaffe som oss. Men hva er egentlig koffein? Hvordan virker det på kroppen? Hvor mye koffein får vi i oss fra mat, drikke – og kosmetikk?


### [Taurin](https://drikkeglede.no/alt-om-brus-vann-og-energidrikker/taurin/)
> Mange vet at taurin ofte brukes som tilsetningsstoff i energidrikker. Men hva er det egentlig?


## [Annen drikke](https://drikkeglede.no/annen-drikke/)


### [Sider](https://drikkeglede.no/annen-drikke/sider/)
> De siste årene har populariteten til norsk sider eksplodert. Sider fra Norge er ikke bare populært blant nordmenn og turister, men har også fått global anerkjennelse en rekke ganger. "Sider frå Hardanger" er faktisk en beskyttet geografisk betegnelse på linje med Calvados eller Champagne.


### [Annen drikke](https://drikkeglede.no/annen-drikke/annen-drikke/)
> Det er ikke enkelt å holde seg oppdatert på flommen av nye drikkevarevarianter som stadig kommer på markedet, både med og uten alkohol. Kombutcha, hard seltzer, breezer…Her er en liten oversikt over noen av variantene.


## [Miljø og bærekraft](https://drikkeglede.no/miljo-og-barekraft/)
> All produksjon av varer byr på miljømessige utfordringer. Drikkevarer er intet unntak. Vårt viktigste råstoff er vann, som mange steder i verden er et knapphetsgode. Produksjon og transport av drikkene fører til utslipp av CO2. Emballasjen er både en energi- og avfallsutfordring. Men i Norge er vi verdensmestre i en viktig miljø-øvelse. Gjetter du hvilken?


## [Søk](https://drikkeglede.no/sok/)


## [Tagger](https://drikkeglede.no/tagger/)


## [Logg inn](https://drikkeglede.no/logg-inn/)
> Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc pulvinar diam eu sapien egestas, eget facilisis nisl ultrices.