Du er her:

aegir
Aud Melås og Evan Lewis ved Ægir bryggeri i Flåm: Hver dag skaper de glede og opplevelse for tusenvis av nordmenn (Foto: Lantography)

Bryggeri- og drikkevareforeningen mener...

Brus, vann og øl skaper glede og livskvalitet for hundretusener av nordmenn hver dag. Men øl og sukkerholdig brus kan også misbrukes. Mange nordmenn lider under alkoholmisbruk og usunn livsstil. All produksjon har også virkning på miljøet. Som alle andre bransjer er vi opptatt av å tjene penger, men industrien har et moralsk ansvar, både for samfunnet vi lever i og deg som bruker produktene våre. Les hva vi mener om...
  • Skrevet av: Petter Nome
  • Dato: 24.11.2015
  • Skriv ut

Gå til avsnitt: Alkoholpolitikk I Alkoholmisbruk I Alkoholbruk I Avholdsbevegelsen I Alkoholavgifter I Forbudet mot alkoholreklame I Begrenset salgstid for butikkøl I Ølsalg fra kiosker og bensinstasjoner I Begrenset skjenketid I Avgifter på brus I Brus med sukker I Energidrikker I Kunstige søtstoffer I Vann på flaske I Drikkevareemballasje I

ALKOHOLPOLITIKK
Norge er et annerledesland i alkoholpolitikken. Vi har 8 ganger så høye avgifter på øl som gjennomsnittet i Europa og er det eneste landet med reklameforbud. Vi har også strenge regler for når og hvor alkohol kan skjenkes og selges.

Denne politikken kan ha medvirket til at nordmenn drikker mindre alkohol enn de fleste folk i Europa. En voksen nordmann drikker i gjennomsnitt 7,8 liter ren alkohol i året (inkludert taxfree, grensehandel og smugling). Tyskere, spanjoler, franskmenn, portugisere, dansker, sveitsere, polakker, italienere, irer og briter drikker omtrent det dobbelte.

Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, selv om vi kan ha innvendinger mot enkelte virkemidler. Vi ønsker et samfunn der folk flest kan nyte alkoholens gleder, der færrest mulig rammes av eget eller andres misbruk.

For bryggerinæringen er det viktig med langsiktighet og forutsigbarhet. Vi forvalter store verdier og har ansvar for nærmere 2.000 arbeidsplasser. Store og raske endringer kan føre til konkurser, oppsigelser og arbeidsledighet. Det er verken samfunnet, den enkelte eller alkoholpolitikken tjent med.

ALKOHOLMISBRUK
Ni av ti nordmenn har et fornuftig forhold til alkohol og drikker ansvarlig og måteholdent. De resterende ti prosentene av befolkningen står for femti prosent av alkoholforbruket i Norge. Noen av dem står i fare for å ødelegge livet for seg selv og sine nærmeste. Tusenvis av norske barn lider hver dag under foreldrenes alkoholmisbruk. 70-80 % av voldskriminaliteten i Norge er utført under påvirkning av alkohol.

Kort sagt: Alkoholmisbruk kan føre til store tragedier, både for misbrukeren selv og de pårørende. Og samfunnet betaler en høy pris for behandling og reparasjon av skader.

Bryggeri- og drikkevareforeningen ønsker å bidra i kampen mot alkoholmisbruk og støtter tiltak og kampanjer som fremmer måtehold og ansvarlig drikking.

ALKOHOLBRUK
Ni av ti nordmenn har et fornuftig forhold til alkohol. De opplever fellesskap med venner, nyter den gode smaken og kan oppleve en mild rus uten å bli avhengig eller ødelegge for seg selv og andre.

Mennesker har drukket alkohol i ulike former siden tidenes morgen: Det er en del av vår felles kulturarv. Alkohol har spilt en viktig rolle i mat- og samværskulturen i de fleste deler av verden.

I Norge har øl vært en del av religionsutøvelsen, både i norrøn tro og under kristendommen. Den første kristne loven i Norge (Gulatingsloven) påla folk å brygge øl til jul og andre høytider, og langt opp i middelalderen vanket det straff hvis bøndene ikke sørget for å forsyne presteskapet med godt øl.

I dag er vi godt kjent med skadevirkningene av overdreven drikking, men mye forskning tyder på at øl og vin i moderate mengder har flere positive helseeffekter.

AVHOLDSBEVEGELSEN
Man kan ha mange gode grunner til ikke å drikke alkohol. For noen handler det om politisk eller religiøs overbevisning, for andre om helse. Og det finnes folk som rett og slett ikke liker det.

Avholdsbevegelsen i Norge har røtter i arbeiderbevegelsen og den kristne lekmannsrørsla. Begge så hvordan fyll og alkoholmisbruk kunne ruinere familier og føre folk ut i elendighet. Det står stor respekt av den innsatsen de gjorde – og fortsatt gjør - for å bekjempe skadelige virkninger av alkohol.

Til tider har deler av avholdsbevegelsen opptrådt intolerant og mistenkeliggjort folk med et annet syn. De har også presset gjennom enkelte tiltak som ikke har fungert etter hensikten, for eksempel forbudstida på 30-tallet, som førte til en voldsom oppblomstring av smugling, hjemmebrenning og spritmisbruk.

I dag har Bryggeri- og Drikkevareforeningen et godt forhold til avholdsorganisasjonene. Vi har gjensidig respekt for hverandre og deler visjonen om en fornuftig og ansvarlig drikkekultur.

ALKOHOLAVGIFTER

Norge har verdens høyeste alkoholavgifter: Åtte ganger så høye avgifter på øl som gjennomsnittet i Europa. I tillegg kommer emballasjeavgift og moms. Når du kjøper en halvliter pils i butikken for 25 kroner, går 16,50 til staten. Resten (kr. 8,50) går til bryggeriene, grossistene og butikkene, til lønninger transport, investeringer og utbytte.

De fleste nordmenn har vendt seg til høye avgifter. Vi er født på solsiden og har god kjøpekraft. Samtidig fører de høye avgiftene til mer grensehandel og smugling. Begge deler øker eksplosivt.

Tollvesenet ølbeslag ble tidoblet i perioden 1999 til 2015. Det store spørsmålet er: Hvor mye blir IKKE beslaglagt, men smugles over grensa av velorganiserte kriminelle bander som selger videre, gjerne til mindreårige?

Det er flere uheldige følger av grensehandel og smugling:

  • Økt tilgjengelighet i private hjem.
  • Økt tilgjengelighet for mindreårige.
  • Mer organisert kriminalitet.
  • Tapte arbeidsplasser i Norge.
  • Staten taper flere hundre millioner i avgifter.
  • Hundretusener av smuglerbokser forsøpler naturen.

Vi mener at avgiftene på øl bør senkes og brennevinsavgiftene økes. Det vil føre til at folk drikker svakere alkohol og begrense grensehandel og smugling, samtidig som norske bedrifter og arbeidsplasser trygges.

FORBUDET MOT ALKOHOLREKLAME
I 1975 ble det forbudt med all alkoholreklame i Norge. For norske bryggerier har forbudet gitt en viss beskyttelse i konkurransen med store, internasjonale merkevarer. Det er ikke holdepunkter for at alkoholreklame gir høyere forbruk, men det påvirker vårt valg av merker. Samtidig kan det argumenteres for at alkoholreklame kan oppmuntre ungdom til tidligere alkoholdebut.

Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter forbudet mot alkoholreklame. Samtidig bekymrer det oss at nordmenn eksponeres for store mengder internasjonal alkoholreklame gjennom sportssendinger på TV, satellittkanaler, internett, internasjonale magasiner osv. Det er til fordel for utenlandske produsenter og fører til at flere velger sterk alkohol framfor øl.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen i 2015 åpnet for nøktern produktomtale på hjemmesidene til produsenter, salgs- og skjenkesteder. Det ble også innført flere andre unntak som skal gjøre det lettere for forbrukerne å finne informasjon om hvordan alkoholen er produsert, hva den passer til, hvordan den skal serveres osv.

BEGRENSET SALGSTID FOR BUTIKKØL
Dagligvarebutikker kan selge øl med inntil 4,7 prosent alkohol fra kl. 08.00 til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 dager før helligdag. I noen kommuner stenger ølsalget kl. 18.00 på hverdager og 15.00 dager før helligdager.

Dermed vil de fleste ha rikelig tid til å kjøpe det ølet vi vil ha. Men vi vet at enkelte kommuner planlegger å innskrenke salgstidene, og det er neppe en god idé. Det er påvist at folk som handler øl i butikk, gjerne kjøper små mengder som de planlegger å drikke i løpet av en dag eller to. Handlingen på Vinmonopolet derimot, er mer preget av hamstring. Vi kjøper det vi skal ha og litt ekstra for å ha på lur. Innskrenket salgstid for øl føre til at folk drikker mer av sterke drikker de har kjøpt på polet. Det vil føre til at mange får i seg mer alkohol og dermed kan alkoholproblemene øke.

BEGRENSET SKJENKETID
I en perfekt verden burde alle få drikke hva de vil, når de vil, hvor de vil. Men virkelighetens verden forteller at litt for mange, særlig unge menn, har problemer med å styre alkoholinntaket. Resultatet er vold, ulykker, frykt og utrygghet.

Vi tror mesteparten av gatefylla skyldes alkohol som er inntatt i private hjem, men det finnes også useriøse utesteder som aldri burde hatt skjenkeløyve.

Mange politikere ønsker å stanse all alkoholservering kl. 02.00, mot 03.00 som i dag. Vi tror det er en dårlig idé, som kan virke mot sin hensikt. Vi ønsker heller strengere regler for hvem som får skjenke alkohol og hyppige kontroller for å avdekke overskjenking og skjenking av mindreårige. Erfaringer fra Oslo, Stockholm og flere andre storbyer viser at nært samarbeid mellom myndigheter, politi og skjenkesteder går sammen, kan gi gode resultater.

AVGIFTER PÅ BRUS
Vi støtter myndighetenes arbeid for å få oss til å leve sunnere, Gjennomtenkte og kunnskapsbaserte  helseavgifter kan være én vei å gå, men dagens avgiftssystem fungerer ikke etter hensikten.

Nå betaler du kr 3,27 for hver liter du kjøper av sukkerholdig brus, sukkerfri brus og vann med smak. For syltetøy, sjokoladepålegg, drikkeyoghourt eller iskrem, betaler du ingen slik avgift. Norge har den høyeste brusavgiften i verden, men mesteparten av det sukkeret vi får i oss er det altså ikke avgift på.

Vi går inn for et system der avgiften ligger på sukkeret, uansett hva slags produkt det er. Såkalt gradert sukkeravgift. Dermed blir det billigere å kjøpe sukkerfri brus og vann. Samtidig vil det bli noe dyrere å kjøpe syltetøy og andre varer med tilsatt sukker. Det er mest rettferdig og det kan føre til at vi kjøper flere produkter uten sukker.

BRUS MED SUKKER
Brus med sukker er i seg selv ingen helsefare. Mange nordmenn, ikke minst avholdsfolk, har drukket store mengder brus i årevis uten påviselige helseskader. Brus med sukker gir glede til hundretusener av nordmenn hver eneste dag.

Samtidig: For mange nordmenn har for stort inntak av sukker ført til overvekt og diabetes. Usunt kosthold er i dag et av våre største helseproblemer og sukkerholdig brus er en medvirkende faktor. Her er det også store sosiale forskjeller: Folk med dårlig økonomi og lav utdanning har det mest usunne kostholdet og er oftest rammet av overvekt.

Fedme er spørsmål om balansen mellom kalorier inn og kalorier ut. Brus kan inngå i et sunt og balansert kosthold, men da må kaloriinntaket fra andre produkter reduseres. Samtidig er det viktig med fysisk aktivitet. 

Vi anbefaler alle å redusere sukkerforbruket og gjerne velge vann med smak eller drikker med sukkerfrie søtningsmidler.

ENERGIDRIKKER
Energidrikkene er laget for å gi litt ekstra boost for deg som vil kvikne til på jobben, på trening eller på fest. De inneholder koffein og noe mer sukker enn vanlig brus. Det er likevel ikke ekstreme mengder. Koffein-innholdet er lavere enn i vanlig kaffe, mens sukkerinnholdet er ca. 70 % høyere enn i  vanlig sukkerholdig brus.

Som all annen drikke må energidrikker nytes med vett. Vi anbefaler ikke energidrikker til ungdom under 15år. Det diskuteres hvorvidt det er farlig å bruke energidrikker som blandevann til sprit, men foreløpig er det ikke påvist at dette øker helsefaren.

KUNSTIGE SØTSTOFFER   (les egen sak: Kunstige søtstoffer)
Brusfabrikanter over hele verden har jobbet i flere tiår for å utvikle søtstoffer som kan erstatte sukker uten å gi helseskade. I Norge brukes stoffene aspartam og acesulfam K. Det er brukt millioner av kroner på over 200 tester i uavhengige forskningslaboratorier, men ingen har kunnet påvise skadevirkninger. Stoffene er godkjent av bl.a. Verdens Helseorganisasjon (WHO), mattilsynet i EU (EFSA) og helsemyndigheter i de fleste land i verden.

Den norske Vitenskapskomiteen for Matsikkerhet (VKM) har også slått fast at søtstoffene er helt ufarlige.  Dette er naturlige stoffer som også forekommer i andre matvarer, de lagres ikke i kroppen, men fordøyes sammen med annen mat eller skilles ut i urinen.

VANN PÅ FLASKE
Norsk springvann er stort sett godt og sunt. Men noen ganger er ikke springvann innen rekkevidde: På reise, under trening, på tur i byen. Noen er også glad i vann med smak eller kullsyre.

Bryggeri- og drikkevareforeningen vil gi et tilbud til alle som ønsker sunt og godt flaskevann fra naturlige, norske kilder. Og vi har et par veldig gode argumenter på lager:

  • Norsk vann er kortreist og miljøvennlig. Hvis norske vannprodusenter kaster inn håndkledet, blir markedet overtatt av produsenter fra Frankrike, Spania og Italia. Ikke særlig miljøvennlig.
  • Vann med smak er et sunt og godt alternativ til sukkerholdig brus.

DRIKKEVAREEMBALLASJE
Øl, brus og vann i Norge har i dag tre typer emballasje:

  • Plastflasker (PET) som pantes, males opp og blir til nye drikkevareflasker eller plastprodukter som bærestropper og fleecegensere. Noen flasker er også iblandet bioplast, som ikke stammer fra fossile kilder.
  • Aluminiumsbokser som pantes og sendes til resirkulering blir til nye aluminiumsprodukter, bl.a. drikkevarebokser
  • Engangs glassflasker som kan kastes i flaskeiglo. Flaskene smeltes om til nye glassprodukter.
  • Ombruksflasker av glass. Dette gjelder de ”gamle”, små ølflaskene som transporteres tilbake til bryggeriet , sorteres, vaskes og fylles på nytt 15-20 ganger før de knuses og resirkuleres. Innen 2017 vil disse flaskene være byttet ut med engangsglass som resirkuleres.

Tidligere var det en allmenn oppfatning at gjenbruksflasker var det mest miljøvennlige. Slik er det ikke lenger. Ny teknologi har gjort resirkulering mer miljøvennlig enn gjenbruk. Da slipper man klimagassutslipp ved returtransport av store mengder tomgods og bruk av vann og kjemikalier til vasking.

Nordmenn er verdensmestre i å pante og returnere brukt emballasje. Øl-, brus- og vannprodusenter har utviklet et meget effektivt system for innsamling og resirkulering. Selv den emballasjen som havner i den vanlige søpla, blir gjenvunnet som energi i forbrenningsanleggene.

Norske bryggerier

Se oversikt over norske bryggerier. Klikk her

Ølskolen

Lær mer om øl.
Klikk her

Bryggeri- og drikkevareforeningen | Næringslivets Hus | Middelthunsgate 27 | Majorstuen | Oslo | info@drikkeglede.no