Du er her:

Hva er renhetsloven?

Ølbrygging har alltid vært underlagt lover og reguleringer. Allerede Babylonerne hadde strenge straffer som å drukne bryggeren i hans eget øl hvis det var blandet ut med vann.
  • Skrevet av: Tore Hage
  • Dato: 06.06.2010
  • Skriv ut

Den best kjente av alle øllover er Renhetsloven som ble innført av William IV av Bayern i år 1516. Den sier at øl kun skal brygges fra byggmalt, humle og vann.  Bayern satt det som en forutsetning for å gå inn i det tyske riket at renhetsloven ble gyldig i hele landet. Og loven har vært gyldig helt frem til 1989 da EU-domstolen anså den som en handelshindring.

Ølavgift for kuler og krutt
De norske myndighetene fant raskt ut at øl kunne være en god inntektskilde. I dansketiden  ble det i 1621 innført en avgift på hver tønne malt som ble benyttet til øl i byene.  For å finansiere krigen med Sverige ble det i 1657 innført en avgift på alt utenlandsk øl som ble innført til byene , i 1661 skjenkeavgift ved salg av øl på skjenkesteder, I 1672 avgift på innførsel til byene fra annen provins, 1680 avgift på alle varer som føres inn til byene og til slutt enn spesiell skatt på malt som ble innført på midten av 1700 tallet.

Disse konsumptionsavgiftene ble alle opphevet i 1828 fordi det  " vilde bli til opmuntring for den indenlandske produktion og lette avsætningen av landmandens produkter". Så var det innenlandske øl fritatt for all beskatning frem til 1857.

Avgift på øl eller malt?
Under diskusjonenen om ny ølskatt kom ”Den kongelige Kommisjonen av 1857” frem til at "ølbeskatningen er aa betragte som en finansiell foranstaltning.   At fordyre øllet ved beskatning for at hemme misbruk av navnelig de sterkere ølsorter vil ikke svare til sin hensigt. Enten bliver beskatningen ikke saa stor, at den i nogen væsentlig grad vil bidra til indskrænkning av benyttelse av øl som berusningsmiddel, eller om den paa grund av sin størrelse faar virkning i nævnte henseende, vil den kaste øldrankeren over paa sterkere drikke"

Kommisjonen kom til slutt frem til at råstoffbeskatning i form av en avgift på maltproduksjonen var den mest hensiktsmessige. Det ville volde uoverkommelige vanskeligheter å beskatte ølets etter dets eksakte alkoholinnhold for landets 343 bryggerier. Det ble så vedtatt en beskatning av innenlandsk øl i form av en avgift på korn som brukes for produksjon av malt, og malttoll på importert malt.

Den norske renhetsloven
Etter at maltavgiften senere ble øket steg fristelsen til å benytte ris og mais til ølproduksjon. I tillegg var prisen på ris bare ca 50 % av maltprisen. Schous bryggeri ønsket på denne tiden å produsere øl for eksport, men datidens norske øl var lite holdbart. Innblanding av 30 % ris i eksportølet øket holdbarheten så mye at bryggeriet også begynte å bruk ris sine andre produkter.

Men utstrakt bruk av maltsurrogater som ris ville bety store tap for statskassen. Et resultat av dette var en tilleggslov av 1891 som nedla forbud mot å produsere øl av "surrogater for malt"
Dette er dermed den første ”Norske renhetsloven”.

Dr. Olav Johan-Olsen bedre kjent som Dr. Sopp (den første laboratoriesjefen på Ringnes Bryggeri) uttrykte bryggernes mening  om denne loven på følgende måte : "Alle Slags Surrogater er forbudt i norsk Øl..... Det er forøvrigt en hel Række Surrogater, som ikke kan regnes som forfalskninger, nemlig andre Stivelse og Sukkeremner end Malt, som Ris, Mais og Sukker, men de er ifølge norsk Lov forbudt paa Grund af Beskatningen."  Som eksempel på forfalskning nevner han det kunstige søtstoffet sakkarin.

Syv statlige kommisjoner ble gjennom årene ( fra 1884 - 1910 ) nedsatt for å legge om avgiften til alkoholskatt på det ferdige produktet. Men alle innstillinger ble forkastet  inntil Stortinget i 1912  vedtok  "Lov om tilvirkning og beskatning av øl"; "Ved øl forstås enhver ved gjæring .. fremstilt alkoholholdig, udestillert drikk som ikke er tilberedt av eller tilsatt andre stoffer enn vann, malt, humle og gjær" Det er dette vi kaller "Den Norske Renhetsloven".

Nei til surrogater
Renhetsloven var nå ikke lenger skattemessig begrunnet, men ble innføring etter ønske fra den norske bryggeriindustrien for å opprettholde ølet som et rent og klart definert produkt med følgende begrunnelse :

"Derved vil til enhver tid haves oversikt over hvilke stoffe der blir anvendt, liksom derved kan hindres bruk av stoffe der er sundhetsskadelige eller tjener til at vildlede publikum med hensyn til ølets sande beskaffenhet. Det er dessuten av væsentlig betydning for den norske bryggeribedrift, at der ikke tillates bruk av surrogater, der kan forringe ølets kvalitet og derved bringe det norske øl i miskredit. "

Gjelder Renhetsloven fremdeles for Norge ?
En tilpasning til EU / EØS medførte at " Den norske renhetsloven " fikk et tillegg som i forskrifts form gir bryggeriene lov til å bruke andre karbohydratkilder som ris, mais og sukker i ølet så fremt minst 50 prosent av råvarene er malt. Loven ble senere opphevet.  Det er derfor mulig i dag både å produsere og selge øl produsert på denne måten i Norge.
 

Norske bryggerier

Se oversikt over norske bryggerier. Klikk her

Ølskolen

Lær mer om øl.
Klikk her

Bryggeri- og drikkevareforeningen | Næringslivets Hus | Middelthunsgate 27 | Majorstuen | Oslo | info@drikkeglede.no